Møbeltapetsering
Møbeltapetsering er et fag som er utrydningstruet. Tidspress, timelønninger og materialutvikling gjør møbeltapetseringen til et utvannet område. Vi er fortsatt noen som prøver å gjøre ting på fagmessig måte, men i forhold til i «gamle dager» er ikke faget det samme.

Utvikling gjennom historen
I antikken og frem til 1600-tallet var det primitive materialer eller puter som ble brukt, deretter begynte man med stoppede møbler i flotte fasonger. Siden menneskene krevde mer luksus og komfort så utviklet det et fantastisk samarbeid mellom møbelsnekkere og tapetserere. På 1700-tallet var Mellom-Europa svært avanserte. England og Frankrike var stormakter, luksus og komfort var et «must». I begynnelsen av 1800-tallet forandret stilen seg, man fikk rettere avsydde hjørner og kanter, og mot slutten av 1800-tallet ble det heftinger i ryggen mer vanlig. Treverket ble overstoppet, mange møbler hadde bare bena som var synlig treverk. Man brukte masse frynser og annet avansert possement. Tapetsererne måtte også kunne sy draperier, legge tepper og sy gardiner.

Møbeltapetsererfaget
Vårt fag har blitt tynnere og tynnere etter fabrikkenes inntog på begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikkene gjorde at møblene ble enklere. Dog gir det stor glede å få arbeide med gamle møbler og gjøre det på den gamle måten. Dette er også den eneste måten å holde faget i live på. Det er også viktig å restaurere gamle møbler opp mot det originale, både hva treverk og stopningsmaterialer angår. Mal ikke en gammel fin polert stol, hvis den ikke er totalt ødelagt! Søk å bruke de gammeldagse stopningsmaterialer selv om dette blir dyrere og tar lengre tid. Møbler er historie og forteller om sin tids folk.

Kontakt fagfolk
Kontakt fagfolk for råd og dåd. Selv om du har glede av å gjøre ting selv, blir gleden større når du gjør det ordentlig!